Forside / Verdt å vite / Takrennerens

Verdt å vite · Tak og takrenner

Hva løv i takrennen faktisk koster deg

Ingen ringer oss fordi takrenna er full av løv. De ringer fordi det er fuktskjolder på fasaden, fordi kjelleren lukter, eller fordi det henger istapper over inngangspartiet. Ganske ofte er det samme takrenne som står bak alle tre.

Renna er ikke pynt — den er byggets vannhåndtering

Et tak på et vanlig bygårdsbygg samler opp flere hundre kubikkmeter nedbør i året. Hele den mengden skal ledes ned i noen få nedløp og bort fra grunnmuren. Takrenna er ikke en detalj på bygget, den er systemet som holder alt det vannet unna konstruksjonen.

Når renna går tett, forsvinner ikke vannet. Det finner en annen vei — og den veien går som regel rett ned langs fasaden.

De fire regningene en tett takrenne skriver ut

1. Fasaden får en dusj den ikke tåler

Vann som renner over rennekanten fordeler seg ujevnt nedover veggen. Der det renner mest, holder overflaten seg fuktig lenge etter at regnet har gitt seg — og fuktig overflate er nøyaktig det alger og svertesopp trenger. De mørke stripene som går rett ned fra rennekanten er ikke tilfeldig skitt. De viser hvor vannet har gått.

På pusset fasade går det et skritt videre: fukt som trekker inn i porøs puss fryser om vinteren, utvider seg og sprenger pussen løs innenfra. Da snakker vi ikke lenger om vask, men om murreparasjon.

2. Vannet samler seg mot grunnmuren

Poenget med nedløpet er å føre vannet vekk fra bygget. Renner det i stedet av taket og ned langs veggen, lander alt sammen i grunnen rett inntil grunnmuren. Over tid gir det fuktig kjeller, saltutslag på innsiden av muren og i verste fall setningsskader. Dette er den dyreste av de fire — og den som oppdages sist, fordi den skjer under bakken.

3. Isen om vinteren

Vann som blir stående i en tett renne fryser. Isen utvider seg, presser rennefestene fra hverandre og river i verste fall hele renna løs fra vindskien. Samtidig fører den til at smeltevann fra taket ikke har noe sted å gå — og det er slik istappene over inngangspartiet blir til. Vi kommer tilbake til hva det betyr juridisk i artikkelen om istapper og styrets ansvar.

4. Råte i det du ikke ser

En renne som står full av våt løvmasse hele vinteren holder vindskien, takfoten og enden av undertaket konstant fuktig. Det er der råten starter, og det er den typen skade som gjerne dukker opp som en overraskelse i en tilstandsrapport ti år senere.

Hvorfor oktober er fristen

Tidspunktet er viktigere enn folk tror, og det er to feil som går igjen.

For tidlig: renses rennene i september, kommer resten av løvet i oktober og legger seg i en nyrenset renne. Da har dere betalt for en jobb som ikke varer sesongen ut.

For sent: venter dere til november eller desember, har massen i renna rukket å fryse fast. Da må den tines eller brytes løs, det tar lengre tid, og risikoen for å skade rennen underveis er større.

På Østlandet er løvfallet i praksis ferdig i løpet av oktober, og første ordentlige frostnatt kommer gjerne like etter. Det vinduet er grunnen til at takrennerens ligger på høsten i årshjulet vårt — og til at vi tar kontakt med avtalekundene våre før det, ikke etter.

Hvor ofte, og for hvilke bygg?

Merk siste rad. Har bygget flatt tak, er ikke problemstillingen «renne», men sluk og overvannsavløp — og der er konsekvensen av tett avløp mer alvorlig, fordi vannet blir stående på taket i stedet for å renne over kanten.

Hva en skikkelig takrennerens faktisk innebærer

Det er forskjell på å tømme en renne og å rense den. En fullstendig jobb består av fire ting:

Fjerning av massen — løv, mose, grus fra takstein og nedbrutt organisk materiale tas ut for hånd og fjernes fra bygget, ikke bare dyttes videre mot nedløpet.

Spyling — renna spyles ren slik at også det finstoffet som ligger igjen forsvinner, og slik at man ser om vannet faktisk har fall mot nedløpet.

Kontroll av nedløpene — vannet skal komme ut i bunnen. Gjør det ikke det, sitter proppen nede i nedløpet, og da er renna ren mens problemet står igjen.

Tilbakemelding på tilstanden — løse fester, brudd i skjøter, feil fall, rust og skader på vindski. Dette er informasjonen styret trenger for vedlikeholdsplanen, og den koster ingenting ekstra å samle inn når noen først er der oppe.

Løvnett og rennenett — hjelper det?

Ærlig svar: det hjelper noe, men det er ingen løsning som gjør at rennene kan glemmes. Nett stopper de store bladene, men barnåler, frø, mose fra takstein og finstoff går rett gjennom eller legger seg oppå. Et nett som selv går tett kan i tillegg gjøre rensen mer tungvint, fordi det må demonteres.

Vår anbefaling: nett kan være fornuftig der det står store løvtrær rett inntil bygget og rennene ellers ville gått tette midt i sesongen. Ellers er vanlig rens én gang i året både rimeligere og mer forutsigbart.

Takrenner er sjelden en jobb alene

Når vi først er oppe med lift for å rense renner, ser vi resten av takfoten samtidig — beslag, festene, vindskier, mose på takflaten. Ganske ofte er det noe der som bør tas mens riggen står, og som ellers ville blitt en egen jobb med egen kjøring og egen faktura et halvår senere.

Det er hele poenget med å ha én leverandør på det utvendige: rennene renses om høsten, men befaringen gir styret oversikt over hele bygget. Dere velger selv hva som tas nå og hva som venter til våren.

Ofte stilte spørsmål om takrennerens

Terje Gulliksen

Daglig leder i Fasadetjenester AS. Terje er selv med på befaringene og har hendene på utstyret — rådene i denne artikkelen kommer fra jobber vi faktisk har gjort, ikke fra en innholdsfabrikk. Fasadetjenester AS er en offentlig godkjent renholdsbedrift med base på Jessheim, og dekker Oslo, Akershus og store deler av Østlandet.